Usability og Brukervennlighet – Hvorfor nettsiden din suger

Føler du at ”Usability” bare er et moteord som overbetalte markedsføringskonsulenter og hippe reklamerådgivere slenger rundt seg og smykker seg med? Det burde det ikke være. Usability, eller Brukervennlighet som det heter på godt norsk, er nemlig ikke noe nytt fenomen. Brukervennlighet har vært et sentralt konsept siden mennesket begynte med oppfinnelser og innovasjon. Hvordan kan det hjelpe deg og din business på nett? Les videre så får du se.

Brukervennlighet er ikke noe nytt

Som nevnt er ideen brukervennlighet langt fra noe nytt fenomen. Det er snarere et eldgammelt konsept som handler om hvordan ting skal brukes og hvordan ting skal fungere. Usability-konseptet var nok godt utviklet allerede i Steinalderen. Flintøksa, for eksempel, var nok gjenstand for noen runder med uheldige usability-workshops før den fikk sitt etablerte utseende og funksjonalitet. Da som nå var det nok prøving, testing og feiling som ledet fram til et akseptabelt resultat.

Vi omgir oss med brukervennlighet

I det daglige er vi omgitt av brukervennlighet, i hvert fall forsøk på det. Mange aspekter ved brukervennlighet har etter hvert utviklet seg til konvensjoner. En konvensjon innen brukervennlighet er rød og blå farge på vannkraner. Fargekodene sparer oss tid og sørger for at vi unngår overraskelser.

Brukervennlighet på nettet

Grunnen til at konseptet usability i websammenheng kan føles noe nytt, henger nok sammen med at mye innenfor web og internett i seg selv er relativt nytt. Følger man en generell utviklingsteori, er nok Internett langt forbi sin spede barndom, men sliter nå med pubertale kvaler i forsøk på å finne sin egen stil og identitet. Mange programmer, mye funksjonalitet og utallige nettsider er laget av eksperter med lite omtanke eller forståelse for vanlige brukere. Et kjennetegn ved slike eksperter eller fagfolk (les: nerds) er at de, i tillegg til at de besitter uhorvelig mye kunnskap oss vanlige dødelige vil ha vanskelig for å ta til oss i løpet av et liv, mangler forståelse for at andre ikke har den samme kunnskapen. I tillegg er de fleste av disse fagfolkene dårlige på design og visuell kommunikasjon.

Synlighet AS og brukervennlighet

Brukervennlighet er i ferd med å vinne fram på nettet, og vi ser stadig oppgraderinger og forbedringer. Vi i Synlighet spøker ofte med at vi er skomakerens barn, og inntil nylig har vi hatt dårlige sko også på dette feltet. Med lanseringen av nye nettsider nå i april kan vi nok sies å ha tatt noen sjumilssteg i riktig retning:

Sjekk ut Synlighet AS nye nettsider >>

KISS – Keep It Simple, Stupid

Brukervennlighet på nett har utviklet seg til å bli et avansert og spennende fagfelt, med mye forskning, vitenskapelige tester og gode lærebøker. Et mantra innenfor feltet er det klassiske akronymet KISS – Keep It Simple, Stupid. Det enkleste er ofte det beste.

Ikke få meg til å tenke!

Et annet mantra som ofte trekkes fram i brukervennlighetssammenheng er Don’t Make Me Think! Prinsippet stammer fra Steve Krugs klassiske bok Don’t Make Me Think! – A Common Sense Approach to Web Usability (2005). Grunnsatsen her er at vi, som brukere av nettsteder, ikke benytter oss av logikk og resonnement når vi surfer. Vi vil ikke tenke for mye, vi vil bare finne det vi trenger kjapt og komme oss videre. Som innehavere av nettsteder bør vi derfor ikke gjøre det for vanskelig for brukere å oppnå de mål de har med å besøke siden vår.

Leser vi egentlig det som står der?

Krug konkluderer videre med at vi ikke leser nettsider, vi bare skanner dem. I praksis betyr dette at vi ikke må legge inn for mange detaljer i en bolk, for eksempel på en nettside. Vi må i stedet ta konsekvensen av brukernes skanning. Vi må gjøre nettsidene våre lett skannbare. Dette har jeg forsøkt å få til i dette innlegget ved hjelp av korte avsnitt med forklarende titler.

4 spørsmål du bør stille deg

For at du skal sitte igjen med noe håndfast etter å ha skannet deg så langt ned i innlegget mitt, vil jeg presentere 4 spørsmål som Krug mener en vanlig bruker av en nettside stiller seg:

1. Hva er dette?

2. Hva har de her?

3. Hva kan jeg gjøre her?

4. Hvorfor skal jeg være her – og ikke et annet sted?

Gå nå gjennom nettstedet ditt og sjekk om disse spørsmålene blir besvart så raskt og enkelt som mulig. Hvis ikke har du en jobb å gjøre. Aldri undervurder en brukers latskap eller evne til å overse informasjon.

Kan vi måle brukervennlighet?

Det fine med web er at det meste kan spores og måles. Dette gjelder dessverre ikke for brukervennlighet direkte. Det finnes likevel enkle måter å få en viss pekepinn på en nettsides brukervennlighet. I et senere innlegg vil jeg vise hvordan vi kan bruke verktøyet ”In Page Analytics” i Google Analytics til å prøve å forstå hvordan folk bruker et nettsted. Den norske versjonen av Analytics kaller verktøyet for ”Analytics På Siden”. Ikke la deg lure; dette er et tema som ikke burde behandles ”på siden”, men snarere stå i sentrum for din strategi og kommunikasjon på nettet.

Videre lesning: Jakob Nielsen, danske guru innenfor web usability og informasjonsarkitektur.