Godt språk på nett – Bli forstått! Tre gode skrivetips.
Dato publisert:
Det viktigste tiltaket for å skrive godt, både på nett og på papir, er at du ønsker å skrive godt. Kan du med hånden på hjertet si at denne teksten har jeg skrevet for at leseren skal forstå budskapet mitt, så er mye gjort. Har du kommet så langt, kan du sjekke teksten din opp mot disse tre skrivetipsene for å forsikre deg om at teksten din er så forståelig som den kan bli!
1. Skriv fullstendige setninger
En fullstendig setning er en setning som kan stå alene og gi mening. I de aller fleste tilfeller må setningen inneholde et subjekt og et verbal for å bli fullstendig.
Der var vi i gang med begreper vi husker at vi pugget, men ikke lenger kan definere.
Et subjekt sier noe om hvem som utfører en handling, mens verbalet sier noe om hva som blir utført. Du kan stille deg selv følgende spørsmål; «Hvem utfører handlingen?» Svaret kan være Kari. Verbalet finner du dersom du spør «Hva gjør Kari?» Svar kan være at hun går. Og vips, der har du en fullstendig setning: «Kari går».
Ønsker du å være enda mer presis, kan du legge til et direkte objekt, som sier noe om hvem eller hva Kari går til. Et direkte objekt kan for eksempel være «skolen»: «Kari går til skolen».
En tekst som består av mange ufullstendige setninger kan oppfattes som uferdig og oppstykket. Noen forfattere bruker ufullstendige setninger bevisst som et språklig virkemiddel, men da bør det være nøye gjennomtenkt og ikke brukt for ofte.
2. Du bør bruke et aktivt språk
Et annet tiltak du som nettskribent bør kjenne til, spesielt hvis du ønsker at noen skal lese og forstå det du skriver, er å bruke et aktivt språk. Har du noen gang fått et brev fra det offentlige og sittet igjen med flere spørsmål enn du hadde før du begynte å lese? Da er brevet mest sannsynlig skrevet med et passivt språk.
Et aktivt språk får frem hvem som utfører en handling. I et passivt språk er det objektet som er i fokus.
Passivt språk: «NSB komfort selges som et tillegg til vanlige billetter.»
Aktivt språk: «Ønsker du billett til NSB Komfort, betaler du 90 kroner ekstra.»
Eksemplene over er hentet fra NSB sin språkpolitikk (nsb.no).
Hvilken setning synes du er best?
Vi bruker et passivt språk dersom det ikke er viktig hvem som utfører en handling. De aller fleste skriver med et mål om at leseren skal utføre en handling etter å ha lest teksten. Det kan være å kjøpe klær i nettbutikken, bestille flybilletter til syden, laste ned en brosjyre, ta kontakt, sende inn et skjema eller lese mer informasjon. Hvis dette gjelder deg, bør du definitivt bruke et aktivt språk når du skriver.
3. Del opp i gode avsnitt
Et siste virkemiddel, som gjør artiklene dine bedre, er å dele opp teksten i gode avsnitt eller deler. Et avsnitt skal kun ta for seg ett tema om gangen og holde seg til saken.
(Presisering: I denne sammenheng brukes begrepet avsnitt om en del av en tekst som starter med en mellomtittel. Dette blogginnlegget består av tre avsnitt. Hvert avsnitt kan godt ha flere linjeskift for å bedre leseopplevelsen.)
Første setning i et nytt avsnitt bør være en temasetning. Den fungerer litt som en ingress gjør for en nyhetssak. En temasetning skal avsløre budskapet i avsnittet, eller komme med en påstand som skal drøftes videre. Da blir det enklere for deg som forfatter å holde deg til saken. Deretter bør et avsnitt bestå av underbyggende setninger, som støtter opp om påstanden i temasetningen. Til slutt i avsnittet bør det komme en form for en konklusjon.
Et godt avsnitt kan se slik ut:
- Temasetning: Det er flere grunner til at du bør starte alle avsnitt med en temasetning. (Påstand)
- Utdypende setning: For det første blir det enklere for leseren å forstå hva avsenderen ønsker å formidle. (Argument)
- Utdypende setning: For det andre blir det gjerne bedre flyt i teksten. (Argument)
- Utdypende setning: For det tredje får leseren god oversikt over oppdelingen i teksten og kan skumlese seg frem til det han eller hun synes er mest interessant å lese om. (Argument)
- Oppsummering: Hvis du ønsker å bli forstått og skrive en god tekst, bør du bruke tid på å lage gode temasetninger i hvert avsnitt. (Konklusjon)
Husk at på nett, og spesielt på mobil, blir teksten vanskelig tilgjengelig om tekstbolkene blir for lange. Hver tekstbolk bør ikke være lenger enn 3-4 linjer.
Er du interessert i flere skrivetips? I et tidligere blogginnlegg gikk vi nærmere inn på hvordan skrive gode avsnitt og hva en temasetning er. Her finner du også flere tips til å skrive godt innhold på nett.
Du kan få all den informasjonen du trenger ved å melde deg på kurs om SEO og innhold på nett i Bergen, Oslo eller Trondheim!