Facebookgrupper og nettaktivisme

Undertegnede var i går kveld invitert til NRK1 Førkveld for å snakke om effekten av fansider og grupper på Facebook, deres utbredelse og hvorfor de har så stor påvirkningskraft. Bakgrunnen var facebookgruppa: Stamceller til Rune

Kort fortalt går historien til Rune ut på at han har hatt en MS-diagnose siden 1999, og det går gradvis dårligere med ham. Norsk helsevesen har ikke kunnet hjelpe ham, og nå har Rune og kona bestemt seg for å finne hjelp andre steder. Gjennom aktiv bruk av internett og sosiale medier har de funnet ut at det er mulig å få behandlingen Rune trenger for ca 220.000,- på Costa Rica. For å få dette til trenger de hjelp. Facebookgruppen er således satt i gang for å finansiere behandlingen, men den er også med på å spre informasjon om Runes problem og utfordringer i norsk helsevesen.

Hva jeg sa hos NRK

NRK ville ha meg der for å snakke litt om hvordan vi bruker slike facebookgrupper. Her er noen av spørsmålene jeg fikk på forhånd:

• 
  
• Hvorfor de fungerer de så godt?
  
• Er det grenser for hva vi kan få til med litt facebookaktivisme?
  
• Er vi i ferd med å gå lei?
  

Gode temaer som jeg gjerne vil si mye om. Dessverre gir ikke et stramt programskjema mulighet til de helt store utdypningene. Mitt hovedpoeng var at facebookgrupper er effektive fordi de tilbyr enkel deltagelse og god mulighet for interaksjon, respons og oppfølging. Sammen kan dette bidra til økt engasjement. Det blir lett å føle nærhet til det man deltar på.

Hva jeg ikke fikk sagt hos NRK

En vanlig innvendig til dette er det er for enkelt å engasjere seg, og at facebookaktivise ikke er virkelig engasjement, men bare tilfeldig og svært kortvarig oppmerksomhet. Det er veldig enkelt å ha medfølelse for Rune, melde seg inn i gruppa, og så glemme hele greia. Enkel nærheten blir til overfladisk deltagelse. Det er en viktig innvending. Nettaktivisme kan lett overvurderes. Blant annet har NRKs egen medieanalyticer Iacob Prebensen vist til at facebookgruppa Vi skal fjerne TV-lisensen, og vi trenger deg for å få det til! plana en aksjon utenfor NRKs lokaler på Marienlyst, men ingen møtte opp. Det som tilsynelatende er stort engasjement på facebook trenger ikke materialiser seg i noe mer.

Det er heller ikke uvanlig med falske facebookgrupper. De fleste av oss har facebookgrupper til støtte for Haiti-ofrene friskt i minne. Den svenske gruppen 2kr per medlem till jordbävningsoffren i Haiti samlet over 200.000 medlemmer. Så avslørte de at den var drevet av Svensk nekrofiliforening som skulle hente lik hjem til Sverige for å ha sex. På grunn av usmakelig bilder og generelt uetisk adferd ble denne gruppen raskt stengt av facebook. Denne måten å lure folk på er dessverre blitt mer og mer vanlig.

Hva du bør tenke på i sosiale medier

Dette betyr, at på nett, som overalt ellers, må man vite hva man gjør. Skal man gjøre det godt bør det være en del av et større arbeid. Slik jeg ser det er sosiale medier effektiv til:

• 
  
• mobilisering
  
• deling av informasjon
  
• åpen dialog med flere parter
  

Gjort effektiv bør det danne grunnlag for økt aktivitet utenfor de sosiale mediene. Man kan starte organisasjoner, man kan få på plass folkemøter, eller satt ting på dagsorden andre steder. Drevet riktig vil slike arenaer også danne grunnlag for felles læring og utvikling. Slik kan man gjennom sosiale medier gjøre fellesskapet rundt det tema man er opptatt av sterkere og mer effektivt.

Hva tror du er forskjellen på god og dårlig nettaktivisme?